Det er ikke IKT som har feilet, det er du.

Jeg blir irritert. Jeg blir sinna, og jeg er ikke sinna på mine egne vegne.

Jeg er sinna på vegne av din sønn, på vegne av din datter. Jeg er sinna på vegne av elevene du har i klasserommet ditt. Jeg er sinna på vegne av lærerne du har ansatt, og på vegne av alle rektorne som sitter gjemt inne på et kontor nedlesset i økonomiarbeid og kommunale planer.

Det siste året har jeg lest og hørt positive og negative kommentarer om digitale læremidler i skolen. Og som med alt annet, er det oftest det negative som henger igjen.

IKT i skolen har feilet, sies det. IKT i skolen har feilet, men jeg mener det er pinlig og en burde skjemmes, når en ikke bedriver årsaksanalyse på hvorfor IKT i skolen har feilet.

IKT i seg selv har ingen egen vilje. Det har ingen sunn fornuft, men det er i kontinuerlig utvikling. På skolen lærte jeg at det er menneskelig å feile. Og hvis det å feile krever egen vilje, da må en slutte med å si at det er IKT som har feilet i skolen.

Det er nemlig dere som forvalter økonomien i kommunen som har feilet. Når dere velger å bruke pengene fra staten, penger som burde gått til skolen, på veiarbeid og nedbetaling av gjeld. Når dere ikke satser på skolen, feiler dere. Dere satser kanskje på PALS, ZERO, VFL, NyGiv og andre flotte program designet for skolen, og tenker sådan at dere har jo satset. Da har jeg en liten hemmelighet å fortelle dere:

Det er bra med stang og snøre for å fiske, men det hadde jammen vært fint med en krok også slik at fisken faktisk biter.

Hvorfor skal det være slik, at i arbeidslivet hvor man trenger en datamaskin for å utføre arbeidsoppgavene, så får man en maskin fra arbeidsgiver – mens i skolen skal tjue elever dele på to?

Du, rektor, du har også feilet. Når du ikke viser ovenfor lærerne i skolebygget at IKT er viktig, når du ikke viser det utrolig kule man kan gjøre med Screencast-O-matic eller Sketchbook Express og når du ikke våger å prøve. Da har du, rektor, feilet. Hvordan kan du i det hele tatt forvente at lærerne i skolebygget skal bruke maskinene du har kjøpt inn, hvis du selv gir blaffen?

Og du, lærer, du har også feilet. Det vil aldri, aldri, aldri fungere å drive undervisning på samme måte som du gjorde før IKT fikk en plass i skolen. Og læreplanen som du skal følge (ikke lærebøkene!) sier at IKT skal være en del av alle fag – det er faktisk en grunnleggende ferdighet å bruke digitale verktøy. Selv om du avskyr teknologien som pesten, er det din plikt å sette deg inn i hvordan den fungerer. Det er en del av ditt samfunnsmandat som lærer. Du kan ikke si til elevene dine at de skal få de siste fem minuttene av timen til å gå på pc-en.

For om du bruker IKT som en belønning, vil IKT aldri bli mer enn nettopp det: En belønning. Belønning er noe jeg gir til bikkja når hun endelig får til trikset jeg har prøvd på å lære henne i ukesvis.

Så til dere, mor og far, dere feiler også. Så lenge dere også ser på IKT og digitale verktøy som en belønning, vil poden din ha mindre sjanse for å kunne bruke pc-en eller nettbrettet som et arbeidsredskap. Tulla di vil spille Candy Crush og lese moteblogger på nettbrettet i stedet for å lage geometriske figurer til matematikktimen eller tidslinje til samfunnsfagtimen. Så lenge dere, mor og far, ser på nettbrettet og datamaskinen som et leketøy, vil poden og tulla også gjøre det.

Slik er det ikke over alt. Noen får til IKT i skolen. Noen kommunepolitikere, noen rektorer, noen lærere og noen foresatte får til IKT i skolen. Det handler om holdning. Det handler om å våge, og det handler om å se fremtiden før den blir nåtid. Barna som går i skolen i dag skal ikke ut i arbeidslivet i morgen, de skal ut i arbeidslivet i fremtiden. Og mens noen skoler utdanner barn til voksne som skal ut i arbeidslivet i 1997, tenker andre fremover og ser at disse barna, denne seksåringen, skal gå på skole til 2025. Kanskje til 2028, kanskje til 2033. De som jobber i denne skolen, de vet at 2033 ikke ser ut som verken 1997 eller 2015.

Her er hva du kan gjøre for å lykkes med IKT i skolen:
Kommunepolitikeren: Jobb for å få pengene fra staten til å gå direkte til skolen. Bruk tid på å finne gode IKT-løsninger, og involvér de som skal bruke verktøyene og de som har peiling. Du er ingen øy, og du er bare så sterk som ditt svakeste ledd.
Rektoren: Bruk litt tid hver uke på å fortelle personalet om et digitalt verktøy du har testet ut. Vær synlig på arbeidsrommene, ha med deg duppeditten din og test ut en skoleapp sammen med en lærer. Elsk teknologien, selv om du personlig hater den. Din person er nemlig uvesentlig i dette.
Læreren: Prøv på egen hånd. Prøv sammen med kollegaer, prøv sammen med elevene. De synes det er vel så kult å lære deg noe, som når de lærer av deg. Spør elevene dine om de vet om et program som kan brukes. Les om det, test det, og selv om ikke du får det til, betyr ikke det at ikke elevene dine får det til eller at det ikke kan brukes.

Her er noen programmer som du kan bruke i undervisningen:

• Audacity: Innspillingsprogram. Kan brukes i f.eks. musikk for å spille inn egne låter.
• Google Drive: Skylagring. Slik får du tilgang til dokumentene dine fra alle enheter, også telefonen.
• Prezi: Presentasjoner. Du kan lage presentasjoner som gir et annet visuelt inntrykk enn f.eks. Power Point.
• Duolingo: Språklæring. Til eksempel kan elevene på ungdomstrinnet bruke denne appen i fremmedspråk.
• Scratch: Programmering. Kan brukes i f.eks. matematikk for å forstå algoritmer og operasjoner, eller i kunst og håndverk for å lage tegnefilm.
• Autodesk Sketchbook Express: Tegneprogram. Kan brukes i f.eks. kunst og håndverk for å lage figurer til tegnefilmen, eller i norsk for å visualisere karakterer fra en fabel.
• Popplet: Digitale tankekart. Enkelt og greit.
• Aviary: Bilderedigering. Brukes i f.eks. kunst og håndverk for å redigere og manipulere digitale bilder.
• Garageband: Musikkomponering.

Det viktigste er likevel ikke programmene. Det viktigste er holdningen din.

Hilsen EtosMarion