Lag egne ordskyer

Jeg må innrømme min fascinasjon for ordskyer har tatt helt av. Har lyst å male dem på veggen på datarommene på skolen. Har kjøpt meg sjabloner som jeg selv skal bruke til å dekorere mitt fremtidige kontor med ordskyer. Gleder meg.

Jeg ble tipset av @mallyjohnsen om en nettside som var lett å lage ordskyer i. Og det hadde hun helt rett i. Fantastisk! Se bare hva jeg lagde ved å bruke nettsiden Wordle:

Det du ser her er LK06 sine mål for norskfaget. De største ordene er de som er brukt mest i målene, de minste er brukt minst – enkelt og greit.

Den neste er fra mitt eget blogginnlegg om problemene til norskfaget:

Jeg synes disse er utrolig tøffe, og siden lar deg lage med mange forskjellige farger og fonter.

Kanskje noe for de nye valgfagene? Anbefaler i så tilfelle å bruke sjablon eller overhead for å blåse opp ordene.

Si fra hvis du prøver det ut på veggen på skolen din! Da vil jeg veldig gjerne se resultatet!

Advertisements

Hodeløse kyllinger i lærerkorridorene

Siden jeg jobber i skolen er jeg også engasjert i hva som rører seg i skolepolitikken om dagen, og uten å forkaste andre ting vil jeg påstå innføringen av de nye valgfagene er et brennhett tema.

Ungdomsskolen skal bli mer praktisk rettet (Kilde: utdanning.no)

– Det er egentlig overraskende at alle er så enige. Nå vet vi at sånn blir det, og at det vil ligge fast selv om nye partier skulle få regjerinsmakten, sier Anne Tingelstad Wøien (SP) til bladet Utdanning. Elisabeth Aspaker (H) er enig i at det er mye som trengs gjøres på ungdomstrinnet, men sier også at meldingen om ungdomstrinnet ikke inneholder nok virkemidler for å sikre en total fornyelse. Politikerne er i alle fall enige om en ting; ungdomsskolen må bli mer variert og praktisk for elevene (Utdanning 2012/1: 5).

Valgfag i ungdomsskolen høres for meg ut som en oppnåelig utopi – selv om det er en selvmotsigelse i seg selv – for elevene i dagens skole. Slik valgfagene blir innført høsten 2012, medfører det at faget Elevrådsarbeid forsvinner som eget fag, elevene må være en halvtime lengre på skolen i løpet av en uke og valgfagene «stjeler» litt tidsbruk fra de andre fagene (med unntak av norsk og matematikk). Alle elever som begynner i 8.klasse høsten 2012, velge et valgfag – men alle 8.klassinger i Norge får ikke de samme valgmulighetene. Det er nemlig slik at eleven har rett til opplæring i valgfag – ikke et bestemt valgfag. Det er skoleeier eller skolene som skal avgjøre hvilke valgfag de ulike skolene kan tilby, noe som også kan variere fra år til år. Minstekravet er to valgfag (Vedlegg 1: Høringsnotat valgfag §3.4). Sikrer det elevenes valgfrihet? Blir ungdomsskolen mer praktisk, mer lærerik og mer interessant, hvis eleven ikke får sitt førstevalg?

 

Utdanningsdirektoratet har høringene klare. Alle som vil kan sende inn sine uttalelser. Foreldre burde satt seg sammen med barna sine og forklart hva det som står i høringene betyr. Elevene bør bli hørt, stemmen deres må frem. Det er tross alt for elevene valgfagene blir innført.

Lærer Svein Jøsendal ved Søndre Land ungdomsskole i Oppland sier til bladet Utdanning at ressursene nok en gang skal melkes ut av lærere. Han påpeker noe ved Stortingsmeldingen som må komme til å virke hemmende for skolene; det er ikke nevnt en eneste krone til utstyr eller kompetanseheving (Utdanning 2012/1: 14). For de som har vært inne og kikket på de foreslåtte læreplanene, er det ikke vanskelig å se at en skole som fra før har dårlig økonomi kommer til å slite. Vi har hatt den nye læreplanen siden 2006, og jeg tipper det er mange av de digitale målene bare i denne læreplanen, som aldri har blitt gjennomført. Hvordan kan man da få til å drifte en nettbasert skoleavis? Har skolen din symaskiner i fleng og et stort stofflager som gjør at elevene i valgfaget Produksjon for sal og scene kan gjennomføre alle målene med glans? Og hvordan skal elevene som skal lære seg entrepenørskap i faget Produksjon av varer og tjenester egentlig ha råd til å i det hele tatt starte? Likeens møter vi på samme problemer i de andre valgfagene Teknologi i praksis, Internasjonale kontakter, Design og redesign, Forskning i praksis og Fysisk aktivitet og helse. For hva gjør skolen når elevene som lager skoleavis bruker datamaskinene elevene i faget Internasjonale kontakter trenger for å ringe elevene de kommuniserer med i Ukraina over Skype? Når sløydsalen eller tegnesalen til en hver tid er opptatt, hva gjør elevene som skal designe eller teste ut teknologi da? Valgfagene er så nærme at vi kan ta og føle på dem. Det er veldig synd om de må frafalle på grunn av penger som aldri ble satt av og øremerket utstyr og kompetanseheving.

Elevene kommer ikke til å ha muligheten til å gjøre noe. Læreren derimot, kommer til å løpe rundt som en hodeløs kylling på let etter løsninger på dagens problem. For de kommer til å oppstå. Og hvem skal da stilles til ansvar? Læreren, som så mange ganger før har prøvd med brannslukking? Rektor, som ønsket å gi elevene flest mulig valgmuligheter? Kommunen eller rådmannen, som ikke ga nok penger til den enkelte skole? Eller skal man kanskje ta ekstra sats og bli litt forbanna på de som sitter på Stortinget? Jeg velger det siste. Når høsten kommer og jeg springer rundt som en hodeløs kylling og prøver å slukke branner i hver en krok, håper jeg inderlig også du blir litt forbanna på de som sitter på Stortinget. Vi burde blitt det da LK06 ble innført – la oss i alle fall gjøre det nå.

Det er tross alt våre barns fremtid det er snakk om her.

Kilder:

Utdanning nr 1/13.januar 2012