Det er ikke IKT som har feilet, det er du.

Jeg blir irritert. Jeg blir sinna, og jeg er ikke sinna på mine egne vegne.

Jeg er sinna på vegne av din sønn, på vegne av din datter. Jeg er sinna på vegne av elevene du har i klasserommet ditt. Jeg er sinna på vegne av lærerne du har ansatt, og på vegne av alle rektorne som sitter gjemt inne på et kontor nedlesset i økonomiarbeid og kommunale planer.

Det siste året har jeg lest og hørt positive og negative kommentarer om digitale læremidler i skolen. Og som med alt annet, er det oftest det negative som henger igjen.

IKT i skolen har feilet, sies det. IKT i skolen har feilet, men jeg mener det er pinlig og en burde skjemmes, når en ikke bedriver årsaksanalyse på hvorfor IKT i skolen har feilet.

IKT i seg selv har ingen egen vilje. Det har ingen sunn fornuft, men det er i kontinuerlig utvikling. På skolen lærte jeg at det er menneskelig å feile. Og hvis det å feile krever egen vilje, da må en slutte med å si at det er IKT som har feilet i skolen.

Det er nemlig dere som forvalter økonomien i kommunen som har feilet. Når dere velger å bruke pengene fra staten, penger som burde gått til skolen, på veiarbeid og nedbetaling av gjeld. Når dere ikke satser på skolen, feiler dere. Dere satser kanskje på PALS, ZERO, VFL, NyGiv og andre flotte program designet for skolen, og tenker sådan at dere har jo satset. Da har jeg en liten hemmelighet å fortelle dere:

Det er bra med stang og snøre for å fiske, men det hadde jammen vært fint med en krok også slik at fisken faktisk biter.

Hvorfor skal det være slik, at i arbeidslivet hvor man trenger en datamaskin for å utføre arbeidsoppgavene, så får man en maskin fra arbeidsgiver – mens i skolen skal tjue elever dele på to?

Du, rektor, du har også feilet. Når du ikke viser ovenfor lærerne i skolebygget at IKT er viktig, når du ikke viser det utrolig kule man kan gjøre med Screencast-O-matic eller Sketchbook Express og når du ikke våger å prøve. Da har du, rektor, feilet. Hvordan kan du i det hele tatt forvente at lærerne i skolebygget skal bruke maskinene du har kjøpt inn, hvis du selv gir blaffen?

Og du, lærer, du har også feilet. Det vil aldri, aldri, aldri fungere å drive undervisning på samme måte som du gjorde før IKT fikk en plass i skolen. Og læreplanen som du skal følge (ikke lærebøkene!) sier at IKT skal være en del av alle fag – det er faktisk en grunnleggende ferdighet å bruke digitale verktøy. Selv om du avskyr teknologien som pesten, er det din plikt å sette deg inn i hvordan den fungerer. Det er en del av ditt samfunnsmandat som lærer. Du kan ikke si til elevene dine at de skal få de siste fem minuttene av timen til å gå på pc-en.

For om du bruker IKT som en belønning, vil IKT aldri bli mer enn nettopp det: En belønning. Belønning er noe jeg gir til bikkja når hun endelig får til trikset jeg har prøvd på å lære henne i ukesvis.

Så til dere, mor og far, dere feiler også. Så lenge dere også ser på IKT og digitale verktøy som en belønning, vil poden din ha mindre sjanse for å kunne bruke pc-en eller nettbrettet som et arbeidsredskap. Tulla di vil spille Candy Crush og lese moteblogger på nettbrettet i stedet for å lage geometriske figurer til matematikktimen eller tidslinje til samfunnsfagtimen. Så lenge dere, mor og far, ser på nettbrettet og datamaskinen som et leketøy, vil poden og tulla også gjøre det.

Slik er det ikke over alt. Noen får til IKT i skolen. Noen kommunepolitikere, noen rektorer, noen lærere og noen foresatte får til IKT i skolen. Det handler om holdning. Det handler om å våge, og det handler om å se fremtiden før den blir nåtid. Barna som går i skolen i dag skal ikke ut i arbeidslivet i morgen, de skal ut i arbeidslivet i fremtiden. Og mens noen skoler utdanner barn til voksne som skal ut i arbeidslivet i 1997, tenker andre fremover og ser at disse barna, denne seksåringen, skal gå på skole til 2025. Kanskje til 2028, kanskje til 2033. De som jobber i denne skolen, de vet at 2033 ikke ser ut som verken 1997 eller 2015.

Her er hva du kan gjøre for å lykkes med IKT i skolen:
Kommunepolitikeren: Jobb for å få pengene fra staten til å gå direkte til skolen. Bruk tid på å finne gode IKT-løsninger, og involvér de som skal bruke verktøyene og de som har peiling. Du er ingen øy, og du er bare så sterk som ditt svakeste ledd.
Rektoren: Bruk litt tid hver uke på å fortelle personalet om et digitalt verktøy du har testet ut. Vær synlig på arbeidsrommene, ha med deg duppeditten din og test ut en skoleapp sammen med en lærer. Elsk teknologien, selv om du personlig hater den. Din person er nemlig uvesentlig i dette.
Læreren: Prøv på egen hånd. Prøv sammen med kollegaer, prøv sammen med elevene. De synes det er vel så kult å lære deg noe, som når de lærer av deg. Spør elevene dine om de vet om et program som kan brukes. Les om det, test det, og selv om ikke du får det til, betyr ikke det at ikke elevene dine får det til eller at det ikke kan brukes.

Her er noen programmer som du kan bruke i undervisningen:

  • Audacity: Innspillingsprogram. Kan brukes i f.eks. musikk for å spille inn egne låter.
  • Google Drive: Skylagring. Slik får du tilgang til dokumentene dine fra alle enheter, også telefonen.
  • Prezi: Presentasjoner. Du kan lage presentasjoner som gir et annet visuelt inntrykk enn f.eks. Power Point.
  • Duolingo: Språklæring. Til eksempel kan elevene på ungdomstrinnet bruke denne appen i fremmedspråk.
  • Scratch: Programmering. Kan brukes i f.eks. matematikk for å forstå algoritmer og operasjoner, eller i kunst og håndverk for å lage tegnefilm.
  • Autodesk Sketchbook Express: Tegneprogram. Kan brukes i f.eks. kunst og håndverk for å lage figurer til tegnefilmen, eller i norsk for å visualisere karakterer fra en fabel.
  • Popplet: Digitale tankekart. Enkelt og greit.
  • Aviary: Bilderedigering. Brukes i f.eks. kunst og håndverk for å redigere og manipulere digitale bilder.
  • Garageband: Musikkomponering.

Det viktigste er likevel ikke programmene. Det viktigste er holdningen din.

Hilsen EtosMarion

Gratis lærebøker på nett – BØR sjekkes ut!!

Begynner å bli noen dager siden jeg blogget nå, men det blir mer blogging fremover. Har hatt en hektisk uke med oppgaveinnleveringer og forelesninger og planlegging av undervisning og retting av prøver og og….

Men!

I dag kom jeg over noe jeg synes er høyst interessant. Har svært lyst å prøve det ut, men vil gjerne høre fra andre først. Noen som vet noe om de kommer til å legge ut flere læreverk? Både på bokmål og nynorsk?

Ta en titt på Gyldendals smartbok og fortell meg gjerne hva du synes og om du har prøvd det ut selv. Jeg har i alle fall ytret min interesse videre.

Skulle gjerne lagt inn videoen til smartbok også her, men får visst ikke lov å bygge den inn. Her finnes i alle fall læreverk for matematikk, RLE, norsk og flere – jeg kjenner ikke til læreverkene på videregående men jammen er det en del for de også.

GRATIS ut skoleåret 2011/2012, så har du digitale elever bør du kaste deg over dette nå!

 

Wiki i skyene – nymotens prosjektarbeid!

Å arbeide i prosjektgrupper eller felles med et tema er ikke alltid like enkelt i skolen. Ofte krever det mer enn en lærer, ofte krever det materialbruk og ofte krever det at en må arbeide på en måte man absolutt ikke er komfortabel med, for eksempel for de elevene som synes det blir for mye å ha alle snakkende rundt seg eller for uoversiktlig. Det finnes mange av dem, og jeg skjønner dem godt – personlig mener jeg samarbeid ikke alltid er så bra som mange vil påstå. Hvor blir det av individet i et samarbeid, hvis individet er av typen som ikke klarer å arbeide så ustrukturert som kanskje et gruppearbeid kan være (særlig hvis gruppearbeidet er mest elevstyrt)?

Dette trenger ikke være noe problem hvis man tar i bruk noen av de digitale verktøyene som finnes. I dette innlegget vil jeg ta for meg bruken av wikier og hvordan wikier kan forsvares av læreplanen.

Hva er en wiki?

En wiki er en enkel måte å arbeide sammen på i skyene (altså på nett). Hyperlenker/koblinger, slik som jeg har brukt en del av i mine blogginnlegg, brukes til å navigere mellom ord som er av relevanse for en annen nettside. Det vil si at mens elev A arbeider med musikkhistorie fra middelalderen, kan elev B arbeide med musikkhistorie fra renessansen. Hvis elev B refererer til musikkhistorien fra middelalderen, kan eleven lage en hyperlenke til dokumentet eller siden som elev A arbeider med. Det samme kan gjelde hvilket som helst tema, og på denne måten skaper elevene sin egen prosjektoppgave om temaet.

Dette er hva wiki.org (det er en hyperlenke, for øvrig!) sier om wikier:

Wiki is a piece of server software that allows users to freely create and edit Web page content using any Web browser. Wiki supports hyperlinks and has a simple text syntax for creating new pages and crosslinks between internal pages on the fly. Wiki is unusual among group communication mechanisms in that it allows the organization of contributions to be edited in addtion to the content itself.

De fleste har vel gjort seg kjent med Wikipedia. Men vet du hvordan Wikipedia fungerer? Det handler om at du og jeg kan skrive inn det vi vet om et tema, så kommer en tredje person inn og skriver noe som kan være relevant for temaet. For eksempel kan hovedsiden om Edvard Munch inneholde mange hyperlenker, til maleriene, til andre kunstnere i perioden, til selve perioden osv. Dette fordi Wikipedia er bygd opp som en wiki; alle skal kunne skrive og delta og alle skal kunne henvise tilbake til det de ønsker. Slik får man delt kunnskap og mer kunnskap, og slik kan man samskrive i skyene.

Selv om jeg mener det er vel og bra med wikier, bør man også lære elevene at ikke alt som står på internett – det inkluderer Wikipedia – er sant. Fordelen med wikier er at man kan arbeide sammen og felles, uansett hvor man er i verden (får du til å gi lekser i å arbeide med en prosjektplakat, for eksempel?). Minuset er at man dermed kan få en utrolig stor mengde med informasjon man ikke vet om er helt sann eller ikke. Jeg anbefaler derfor alltid mine elever å sjekke om Wikipedia-siden de bruker som kildeliste er lukket for redigering, eller om informasjonen man finner der er nevnt andre steder som en sannhet.

Tilbake til wikier i skolen. Jeg fant en veldig fin filmYoutube som forklarer wikier på en veldig fin måte. Men hvordan kan man reelt bruke dette i skolen? Hvordan kan man tro at alt skal bli så mye lettere bare ved å ta i bruk et digitalt verktøy? Jeg er ikke den som sier det blir det. Jeg sier det kan bli det, men du som lærer må jo selvsagt ta hensyn til elevgruppen din, til tilgangen på datamaskiner i skolen og tilgangen til datamaskiner hjemme hos elevene. Men la oss nå si at følgende er oppfylt i din elevgruppe:

Du har en elevgruppe som er lettlærte når det kommer til datamaskiner – eller flertallet av dem er det

  • Du har en elevgruppe som kan arbeide med litt åpne rammer
  • Du har en elevgruppe som alle har datamaskiner hjemme – eller tilgang på det
  • Du har tilgang til et klassesett (eller to og to elever per maskin) med datamaskiner et par ganger i uken eller mer

Så må du legge en plan på hva du skal gjøre. Vi som arbeider som lærere må jo alltid legge halv- eller helårsplaner for faget vårt, og jeg gjør dette på følgende måte (uten at det betyr den måten fungerer for alle, men det er vel verdt et forsøk?):

  1. Det første jeg gjør er å bestemme meg for følgende: Hva har jeg lyst til å gjennomføre i klassen min i dette faget?
  2. Deretter må jeg se mer praktisk på det: Hvordan har jeg lyst til å gjennomføre dette? Og: Har jeg tilgang på materialene eller verktøyene jeg trenger?
  3. Deretter går jeg inn i læreplanen og leter etter mål som kan passe under det jeg vil gjøre. Finner jeg ikke mål for det, må jeg tenke annerledes når det kommer til punkt 1 og/eller 2.
  4. Til slutt lager jeg fagplanen. Hvor mange uker skal vi bruke på dette? Hva skal det resultere i?

Jeg går sjelden inn i læreplanen først, da er det i så tilfelle på grunn av mangel på ideer til hva jeg skal gjennomføre, eller jeg skal undervise i et fag som jeg ikke vanligvis pleier å undervise i og jeg har dermed ikke like stor kjennskap til faget.

Hvis jeg nå følger min strategi for å lage fagplan i kunst og håndverk:

  1. Jeg ønsker å få til et fordypningsprosjekt om norske kunstnere fra nasjonalromantikken i 7.klasse.
  2. Jeg har lyst å gjennomføre dette ved å ta i bruk wikier, forum, sammensatte tekster og få til et tverrfaglig opplegg med musikk og norsk. Skolen min har nok maskiner til at jeg kan låne en maskin per to elever i en lengre periode.
  3. LK06 sier følgende:
    For kunst- og håndverksfaget kan følgende mål inngå:
    sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger (altså elevene kan lage sammensatte tekster)
    gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg (altså jeg er innenfor temaet nasjonalromantikken, og elevene kan gjøre rede for disse sporene i wikien)
    For musikkfaget kan følgende mål inngå:
    framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid (elevene kan spille inn sin egen stemme til den sammensatte teksten)
    gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken (fortsatt innenfor temaet nasjonalromantikk. Elevene kan dermed gi et større grunnlag for å presentere musikken i wikien)
    gi uttrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra kunstmusikken (kan bli beskrevet i wikien)
    For norskfaget kan følgende mål inngå:
    med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst (når elevene da lager sin egen wiki kan de bruke hva andre har skrevet, for eksempel i et leksikon, og summere dette opp til wikien)
    strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt (også noe jeg tror er viktig å ha med i en wiki – ellers kan det bli mye rot!)
    mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner (igjen et mål som passer for wikien)
    bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (passer både for wiki og for sammensatt tekst)
    bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (målet er jo å lage ferdig en wiki som man kan dele med resten av skolen som en fullstendig side)
    forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett (det kan godt være at elevene møter på tekster, videoer og musikk de ikke får lov til å bruke eller til å bygge inn i wikien sin. Da er det viktig at elevene på forhånd og mens de arbeider lærer hvorfor det er slik, og ikke minst lærer seg å henvise til originalforfatteren)
    lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (for den sammensatte teksten)
    bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon (både for sammensatt tekst og wiki. En nettside kan bli veldig kjedelig å lese for de søte små hvis det er tekst opp og ned, uten bilder eller video.)
    Det skal også sies at det mest sannsynlig er mange flere mål, også i andre fag, som kan omhandle dette temaet.
  4. Så må jeg lage fagplanen. Selvsagt er dette i kombinasjon med andre temaer i kunst og håndverk, men slik ser planen ut for dette temaet:

Og vips så har jeg forsvart bruken av wikier og sammensatte tekster med mål fra læreplanen. Og jeg er 100 % sikker på at jeg også forsvarer de fem grunnleggende ferdighetene: Elevene må finne frem til relevant informasjon og lese denne før de kan skrive den inn i wikien, de må følge en viss algoritme (regne) for å få ting til å gå opp, de må være munnlige i den sammensatte teksten og de er digitale som bare juling.

Wikier kan også brukes i samfunnsfag, for eksempel når elevene arbeider med historie eller med land. I naturfag, for eksempel for å forklare bergarter eller hvordan kroppen fungerer. I RLE for å forklare religioner. Wikier kan brukes i alle fag, og det er bare å prøve. Da kan du i det minste si «Jeg prøvde, men det fungerte ikke» eller «Jeg prøvde, og det fungerte» og deretter ta stilling til om du vil gjøre det igjen eller anbefale det til andre lærere. Ikke vær den som ikke tør å prøve, for hvordan forsvarer du det til elevene dine som ikke forstår hvorfor den andre klassen får være så veldig digitale mens din klasse ikke får?

Erfaringer med datamaskinen i klasserommet er mange, jeg har noen og du har noen. Wikier er uansett noe en bør ta seg bryet med å sjekke ut, for er en ikke helt stø i faget en er satt til å lære fra seg (for eksempel er jeg musikklærer og kunst- og håndverkslærer, men mitt svake punkt er instrumenter og kunsthistorie. Har brukt elevprosjekter via digitale verktøy å få til begge deler, og jeg tør å være veileder!). Det kan føre til gode elevpresentasjoner og at en selv lærer. Wikier er en måte å bygge kunnskap på sammen uten å tygge i hjel diskusjonen eller å bruke penn og papir.

Her er noen sider dere kan ta i bruk i wiki-lagingen:

PBWorks

Wikispaces

How to start a wiki

Tankekart man kan lage felles:

Freemind

Mindomo fra CreazaEducation

Hvordan bruke tankekart felles

Ta også gjerne en kikk på siden til min medstudent @mallyjohnsen som lager en wiki som sitt PLN.

Lykke til med wikien din, og gi meg gjerne en tilbakemelding på hvordan det fungerte og hvilke verktøy dere brukte!

Innspillingsprogram for nybegynnere

Audacity:

Dette er et gratis innspillingsprogram som lett kan lastes ned til din datamaskin. Det krever lite eller ingen forkunnskaper om lydstudio, alt du trenger er å vite hvordan opptaksknappen ser ut. Har selv brukt dette programmet sammen med elever (7.trinn) med stort hell – det resulterte i en flott jule-cd! Elevene gjorde mesteparten av arbeidet selv, og de lærte seg også programmet selv, av egen fri vilje. Jeg var klar til gjennomgåing, men det var ikke nødvendig. De hadde allerede arbeidet med det i helgen. Så, er du selv ustabil på instrumentene men ønsker at elevene skal få spille inn musikk, er Audacity absolutt en programvare som gjør det hele litt lettere for deg og for elevene dine.

Jeg har også hørt at programmet Wavepad skal være bra å begynne med, men det har jeg ikke prøvd selv.

Mål fra læreplanen (musikk):

Etter 2.årstrinn:

  • sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner

Etter 4.årstrinn:

  • beherske et sangrepertoar fra ulike sjangere og synge med fokus på intonasjon
  • framføre sang, spill og dans i samhandling med andre
  • komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk

Etter 7.årstrinn:

  • synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk
  • framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid
  • delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår
  • lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene
  • komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy

Etter 10.årstrinn:

  • bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter
  • øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk
  • notere egenprodusert musikk ved hjelp av grafisk eller tradisjonell notasjon
  • bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner

Tips: Bruk veldig gjerne Audacity og innspilling i forbindelse med å lage sammensatte tekster i kunst og håndverk og i norsk!

Og forresten, du trenger ikke lydstudio. Jeg brukte en RØDE – mikrofon som jeg selv eier med USB-tilgang til datamaskinen, få skolen din til å investere i en slik (fordel å også investere i et bordstativ).

Lydbøker til gratis nedlasting via Ordflyt

Jeg har nå hatt gleden av å prøve ut et program som heter Ordflyt i noen dager. Vil derfor dele litt med dere, og vit også at det kommer flere innlegg av denne typen, men med andre program.

Ordflyt:

Ordflyt er et program som kan lastes ned til datamaskinen eller til smarttelefonen. Her får du tilgang til en stor database av lydbøker, de aller fleste på norsk. Lydbøkene kan for eksempel brukes til de svakere leserne, i kosestunden på småskolen eller for hvermannsen som er mer audativ enn visuell. Alt fra eventyr til romaner til faglitteratur. Er både gratisvare og kjøpsvare her, og lydbøkene kan lastes ned og høres på selv når mobiltelefonen/datamaskinen ikke er tilkoblet et nettverk. Foreløpig er tjenesten gratis å bruke, men vær rask – Cappelen Damm vurderer å legge inn abonnentsavgift når tjenesten er ferdig lansert. Anbefales!

Mål fra læreplanen (norsk):

Etter 2.årstrinn:

  • samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger

Etter 4.årstrinn:

  • samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

Etter 7.årstrinn:

  • drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold
  • bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster
  • lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Etter 10.årstrinn:

  • delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film
  • gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere
  • presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar
  • presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema

Det jeg foreløpig savner med Ordflyt er muligheten til å få den leste teksten også i ordformat. Det hadde vært et fullstendig verk, det!

Instrumentgjenkjenning i klasserommet

På mandag skal jeg undervise i musikk, og er akkurat ferdig med mitt opplegg for denne timen. Vi skal ha en liten konkurranse, og jeg tenkte å dele opplegget med dere.

Jeg skal dele klassen inn i seks grupper, der alle får hver sin portemoni som jeg har brettet til dem.

Oppi disse portemoniene ligger 16 ord, alle navn på forskjellige instrument:

Alle gruppene har akkurat samme ordene. Ordene har jeg kuttet med skjærer, før jeg har lagt dem i lamineringslommer (A4) og deretter kuttet de ferdige laminerte ordene opp med skjæreren. Jeg har også laminert bilder av disse 16 instrumentene i A4-format, som jeg skal henge opp på tavlen i en tilfeldig rekkefølge:

Jeg skal selvsagt skrive et tall eller a b c osv. ovenfor instrumentene, siden elevene skal arbeide sammen i grupper om å finne rett ord til rett bilde. Når alle gruppene har gjort dette, skal jeg spille av lydfiler fra Musikkisum sine fine sider. De har instrumenteksempler som elevene kan bruke for egen øving, og læreren kan bruke som en ressurs i klassen.

Elevene skal så sette riktig lyd til riktig ord og bilde. Elevene kan enten komme en og en for å høre klippet via headset, eller man kan spille av klippene felles i klasserommet etter at ord er plassert til riktig bilde.

Si fra hvis du prøver det samme, da – eller har lyst å bestille!

Origami: Portemoni av A4-papir

Min oldemor lærte meg å brette lommebøker – eller som hun kalte det, portemonier – da jeg var lita jente, og jeg har husket hvordan siden. Jeg har hatt elever opp til 7.klasse som synes dette er artig å holde på med, ofte går det konkurranse i å få til å lage den minste portemonien. Prøv selv da vel!

Jeg lagde disse på følgende måte:

Først bretter man et A4-ark på midten, og bretter endene inn mot hverandre slik at man får en spiss på hver side.


.
Deretter bretter man endene inn mot den nye «kanten»:

Så bretter man igjen, denne gangen inn mot midten:

Nå må du snu arket, og brette inn så langt det går inn mot der de to kantene møtes:

På baksiden skal det altså se slik ut:

Nå skal du brette ved midten igjen, på en måte legge den ene siden over den andre:

Når du da snur det du har brettet (opp til der pekefingeren min er på bildet ovenfor) skal portemonien se slik ut:

Da skal det være mulig å åpne opp portemonien, slik at du har to «rom»:

Nede i et av rommene henter du opp «lokket» til portemonien:

Voila! Vips så er du ferdig!

Da er det bare til å begynne å skrive, dekorere eller tegne utenpå. Legg den gjerne under noe tungt eller ta lim i mellom brettene, da blir den enklere å holde sammen.