Gratis lærebøker på nett – BØR sjekkes ut!!

Begynner å bli noen dager siden jeg blogget nå, men det blir mer blogging fremover. Har hatt en hektisk uke med oppgaveinnleveringer og forelesninger og planlegging av undervisning og retting av prøver og og….

Men!

I dag kom jeg over noe jeg synes er høyst interessant. Har svært lyst å prøve det ut, men vil gjerne høre fra andre først. Noen som vet noe om de kommer til å legge ut flere læreverk? Både på bokmål og nynorsk?

Ta en titt på Gyldendals smartbok og fortell meg gjerne hva du synes og om du har prøvd det ut selv. Jeg har i alle fall ytret min interesse videre.

Skulle gjerne lagt inn videoen til smartbok også her, men får visst ikke lov å bygge den inn. Her finnes i alle fall læreverk for matematikk, RLE, norsk og flere – jeg kjenner ikke til læreverkene på videregående men jammen er det en del for de også.

GRATIS ut skoleåret 2011/2012, så har du digitale elever bør du kaste deg over dette nå!

 

Utdanningsforbundet og KS blir ikke enige om ny arbeidstidsavtale

Lærernes arbeidstidsavtale skulle egentlig vare frem til 2010. Den ble så forlenget frem til 31.desember 2011, med virkning i praksis til og med 31.juli 2012. Denne høsten har Utdanningsforbundet spurt sine medlemmer om hva som er viktigst når Utdanningsforbundet og KS sent i høst. Medlemmene var enige, de ønsker mer tid avsatt til kontaktlærertjenesten, en definisjon av hva som er undervisning, tid til for- og etterarbeid for seniorne og en tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunens ansvar for tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse, i følge Utdanningsforbundets hjemmesider.

En kontaktlærer er det samme som det som tidligere ble kalt en klassestyrer. I følge Utdanningsforbundet skal kontaktlærerne sørge for tilpasset opplæring og initiere og koordinere nødvendige tiltak som f.eks. spesialundervisning, og spiller også en sentral rolle når det gjelder å bremse frafallet i videregående skole. Per i dag har kontaktlæreren en time redusert undervisning for å gjennomføre de oppgavene som det kreves av en kontaktlærer.

Selv om alle som arbeider som lærer i utgangspunktet skal ha godkjent utdanning, er undervisningsbegrepet blitt for snevert. Er en elevsamtale undervisning? Er en foreldrekonferanse undervisning? På lik linje med samfunnet endrer også skolen seg, og dette fører til flere krav til lærerne. Et eksempel er resultatene fra ITU Monitor 2009, som viste at lærernes datakompetanse i grunnskolen ligger langt under kompetansen i videregående, i tillegg til at bruken av datamaskiner bare har falt. Noe av dette kan sees i sammenheng med økonomi, no av det i sammenheng med aldersgjennomsnittet på lærere i norsk skole (Les: -Jeg jobber med dinosaurer! og “Vi lærer ikke for skolen, men for livet” – om lærere, intelligens og lønn), og noe av det i lærerens kompetanseutvikling. Utfordringene lærerne blir møtt av endrer seg, ofte økes de, og likevel har ikke avtalen endret seg med dette.

En lærer jeg kjenner sa en gang om seniortiltakene: – Jeg får jo ikke nedsatt undervisningsplikt for å rydde i bokhyller eller ha elevsamtaler, jeg får det fordi hodet ikke jobber like raskt nå som før! Og det kan nok være mye sannhet i. Utdanningsforbundet ønsker å sikre at senioren (man kalles senior fra kalenderåret man blir 55)  faktisk har nok tid til for- og etterarbeid.

KS og Utdanningsforbundet har altså ikke blitt enige om ny arbeidstidsavtale for lærerne. Nå blir arbeidstidsavtale-diskusjonene tatt med inn i lønnsoppgjøret for 2012. Det blir spennende å følge saken videre.

Slik fungerer SOPA

H.R. 3261(SOPA)

SOPA, sammen med Protect IP Act lar riksadvokaten søke sanksjoner mot et fremmed nettsted som bidrar, stjeler og selger amerikanske oppfinnelser og produkter. Sanksjoner kan være stans av økonomisk flyt fra selskaper som VISA, MasterCard og PayPal, samt redigering eller blokkering av nettstedet.

SOPA kan strekkes helt til at tekstdressen til et nettsted kan fjernes fra DNS-serverne, som omsetter teksten du skriver i søkefeltet til den faktiske IP-adressen. Du kan dermed ikke skrive inn VG.no i adressefeltet for å nå nettstedet og må i stedet bruke IP-adressen: 195.88.55.16.

SOPA skaper en brannmur rundt USA. Eventuelt blokkerte nettsteder skal i prinsippet bare bli skjult for amerikanske nettbrukere, men med lovforslaget er det mulig å få domenenavnet slettet fra domeneregisteret ICANN, en liste som er global.

Slik vil lovforslaget fungere i praksis:

  • En representant for Riksadvokatens kontor stadfester at man tror et nettsted bryter SOPA-forslaget. Fra dette punktet jobber man effektivt ut i fra at nettstedet er «skyldig».
  • En advarsel sendes til nettleverandøren, søkemotorer og annonsører der det informeres om at man tror et nettsted bryter loven. De får så fem dager på seg til å si seg enig og blokkere tilgangen eller økonomisk støtte til nettstedet.
  • Er de ikke enige, må de selv sette i gang en etterforskning for å bevise at det ikke finnes lovbrytende innhold på nettstedet – og bevise dette for retten. Ser de seg enige får de immunitet.
  • Det er gjerne først nå det beskyldte nettstedet selv får vite om den mulige blokkaden, og må selv bevise sin eventuelle uskyld ovenfor Riksadvokaten for å få blokkaden fjernet, innenfor de fem dagene.
  • Privatpersoner og selskaper kan melde ønske om økonomisk-, søke- eller annonsørblokade direkte, men en blokkering av nettstedet må via Riksadvokatens kontor.

Kilde: Hardware.no

«Vi lærer ikke for skolen, men for livet» – om lærere, intelligens og lønn

I oktober 2011 postet NRK en artikkel om lærere og intelligens. Jarle Møen (professor, Dr. oecon.), Kjell Gunnar Salvanes (professor, dr. oecon.) og Helge Sandvig Thorsen (Ph. D. student) har forsket på IQ-nivået til norske menn født mellom 1950 og 1980, og i læreryrket har intelligensnivået falt. Og grunnen? For dårlig betalt, mener forskerne.

Det er jo da en begynner å lure på om det kan være noe sannhet i dette. Selv om Utdanningsforbundet gikk ut og sa til NRK at de ikke var bekymret over de lave resultatene, men mener det må gjøres noe med læreryrket for å få det mer attraktivt. Jeg kunne ikke vært mer enig.

For hvis det er noe i det forskerne har funnet ut, er det faktisk grunn til å bekymre seg. Nå er ikke jeg den som mener en god lærer er definert ut fra intelligensnivået, men jeg er likevel veldig bestemt på at noe av det som kjennetegner en god lærer er

a) et høyt kunnskapsnivå
b) evnen til å ta innover seg ny kunnskap
c) bruke dette på en pedagogisk måte ovenfor elevene

Når IQ-tester da ofte går på logisk-matematiske oppgaver, er det selvsagt at dette ikke er ekvivalent med de tre punktene jeg viser til. Likevel bør en jo vurdere å se på lærerens totalitet; kan vi si om alle lærere i Norge at de har de tre punktene inne? Og er det slik som de tre gutta peker på, at lønna er for dårlig og de smarteste rømmer derfor til bedre betalte yrker?

Siden det er vanskelig å teste hvor vidt læreren har et høyt kunnskapsnivå, er flink til å tilegne seg ny kunnskap og klarer å bruke kunnskapen sin til elevenes gode, vil jeg velge å se på lønnen til lærerne sammenlignet med andre yrker.

La oss nå se på hva som skal til for å bli ferdig utdannet lærer: En liten kikk på en tilfeldig utvalgt skole, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST), og deres utdanning Grunnskolelærer trinn 1.-7., viser at varigheten på studiet er fire år. Følgende står om utdanningen: Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag, der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng, og de andre på minimum 30 studiepoeng. I tillegg skal faget Pedagogikk og elevkunnskap ha et omfang på 60 studiepoeng. Oppsummert skal altså studenten ha minst 240 studiepoeng for å kvalifisere til graden Adjunkt i følge HIST sine sider. Minstelønnen som ferdig utdannet adjunkt er 368.400 kroner. Til sammenligning tar en masterstudent i arkitektur 300 studiepoeng og starter med 380 – 395.000 kroner i året (tall fra 2008, det er naturlig å tenke at dette tallet har økt noe). En siviløkonom, også med 300 studiepoeng, starter med en gjennomsnittslønn på 393.500 kroner.

En utdanning på 240 studiepoeng og en på 300 studiepoeng er et års studier i forskjell. Hvis vi da ser på stillingsgruppen tilsvarende 300 studiepoeng for en lærer, er dette en Adjunkt (m/tilleggsutdanning) – altså en adjunkt som har studert et ekstra år. Tallene fra Utdanningsforbundet viser hvor mye de forskjellige stillingsgruppene tjener. Sammenlignet med yrkene arkitekt og siviløkonom ligger adjunkten med tilleggsutdanning litt under, men likevel ikke så veldig langt fra. Men – som dere ser av tabellen, er det ikke akkurat lukrative lønnsøkninger som venter etter hvert som man har arbeidet en stund i yrket.

I 2010 var gjennomsnittlig årslønn for de med næringshovedområde Undervisning 423.000 kroner. De med næringshovedområde Omsetning og drift av fast eiendom – eiendomsmeglere og den slags – hadde gjennomsnittslønn på 502.300 kroner. Man trenger kun gjennomføre en bachelorgrad for å kvalifisere som eiendomsmegler.

Andre yrker som også slår læreryrket ned i støvlene er fiskeoppdrett, olje- og gassutvinning, finanstjenester og industri (tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå):

Jeg er selv en av dem som ikke kan fordra lukten av rå fisk. Jeg har jobbet i industrien som ferie- og helgevikar. Jeg har hørt rykter om disse oljearbeiderne som arbeider to uker – og har fire uker fri. Av og til lurer jeg på hvor mye de i finansbransjen får betalt for faktisk jobb og hvor mye som går til synsing. Jeg vet i alle fall at er det noe jeg gjør som lærer, er det å jobbe. Jobbe mye.

Andre yrkesgrupper har prøvd å argumentere med at lærere har to måneder sommerferie i tillegg til en uke her og en uke der. Nå vet ikke jeg hvor ofte Nordsjø-arbeideren tar med seg jobben hjem når arbeidsdagen er over, men det gjør vi stort sett hver dag. Skal jeg få tid til alt rettearbeidet, gi elevene den vurderingen de har rett på, lage gode undervisningsopplegg og planlegge neste uke, forberede møter og skrive rapporter eller fagplaner, strekker ikke tiden til på arbeidsplassen. Vi tar jobben med oss hjem hver eneste uke.

Jeg vil ikke undergrave andre yrkesgrupper og si at det aldri skjer med andre, men vi har det faktisk som en del av jobben vår. Vi er pålagt å arbeide minst ti timer i uka utenom arbeidsplanfestet tid. Årsverket vårt er på 1687,5 timer der 1300/1225/1150 av disse er undervisning på barnetrinn, ungdomstrinn og videregående (SFS 2213). Resten av tiden går til møtevirksomhet, samarbeid, for- og etterarbeid og alt som ellers hører med rundt det å være lærer. Vi jobber ikke noe mindre enn deg.

I 2012 skal partene igjen ut i lønnsforhandlinger. Kanskje de kan gjøre yrket litt mer lukrativt? I følge OECD er det en klar forbindelse mellom lærerens lønn og elevenes resultater. Vi kan vel ikke akkurat skryte på oss de beste resultatene blant elevene våre heller. At det da kan være en sammenheng mellom lønn, arbeidsmengde, kunnskapsnivå og evnen til å lære fra seg, er noe vi enkelt og greit ikke kan se bort fra. Se bare på Nederland og hvor mye lærerne her tjener sammenlignet med resultatene – og se så på Norge. Det kan jo være det er noe i det.

Er det da akseptabelt å tjene mindre enn en eiendomsmegler eller en siviløkonom? Det er vi som skal utdanne Norge og skape fremtidige eiendomsmeglere, siviløkonomer, fiskere, kunstnere, industriarbeidere – ikke de som allerede er i yrket.

Det er vi som har ansvaret for elevens opplæring. Mindre lønn betyr mindre lukrativt yrke, lønn og arbeidsmengde som ikke samsvarer betyr en «utvandring» fra yrket for å søke yrker som ikke krever så hard jobbing som vi gjør de 38 ukene elevene er på skolen, som vi driver med i høstferien, juleferien, vinterferien og påskeferien.

De har kanskje rett da, de tre som forsket på lærernes intelligensnivå. Man skulle jo tro, ut fra alle disse tallene og informasjonen, at den som velger å bli lærer ikke er riktig god i hodet.

Ønsker du å lese mer om lærernes arbeidssituasjon? Last ned rapporten fra Fafo på Utdanningsforbundet sine hjemmesider.

Hodeløse kyllinger i lærerkorridorene

Siden jeg jobber i skolen er jeg også engasjert i hva som rører seg i skolepolitikken om dagen, og uten å forkaste andre ting vil jeg påstå innføringen av de nye valgfagene er et brennhett tema.

Ungdomsskolen skal bli mer praktisk rettet (Kilde: utdanning.no)

– Det er egentlig overraskende at alle er så enige. Nå vet vi at sånn blir det, og at det vil ligge fast selv om nye partier skulle få regjerinsmakten, sier Anne Tingelstad Wøien (SP) til bladet Utdanning. Elisabeth Aspaker (H) er enig i at det er mye som trengs gjøres på ungdomstrinnet, men sier også at meldingen om ungdomstrinnet ikke inneholder nok virkemidler for å sikre en total fornyelse. Politikerne er i alle fall enige om en ting; ungdomsskolen må bli mer variert og praktisk for elevene (Utdanning 2012/1: 5).

Valgfag i ungdomsskolen høres for meg ut som en oppnåelig utopi – selv om det er en selvmotsigelse i seg selv – for elevene i dagens skole. Slik valgfagene blir innført høsten 2012, medfører det at faget Elevrådsarbeid forsvinner som eget fag, elevene må være en halvtime lengre på skolen i løpet av en uke og valgfagene «stjeler» litt tidsbruk fra de andre fagene (med unntak av norsk og matematikk). Alle elever som begynner i 8.klasse høsten 2012, velge et valgfag – men alle 8.klassinger i Norge får ikke de samme valgmulighetene. Det er nemlig slik at eleven har rett til opplæring i valgfag – ikke et bestemt valgfag. Det er skoleeier eller skolene som skal avgjøre hvilke valgfag de ulike skolene kan tilby, noe som også kan variere fra år til år. Minstekravet er to valgfag (Vedlegg 1: Høringsnotat valgfag §3.4). Sikrer det elevenes valgfrihet? Blir ungdomsskolen mer praktisk, mer lærerik og mer interessant, hvis eleven ikke får sitt førstevalg?

 

Utdanningsdirektoratet har høringene klare. Alle som vil kan sende inn sine uttalelser. Foreldre burde satt seg sammen med barna sine og forklart hva det som står i høringene betyr. Elevene bør bli hørt, stemmen deres må frem. Det er tross alt for elevene valgfagene blir innført.

Lærer Svein Jøsendal ved Søndre Land ungdomsskole i Oppland sier til bladet Utdanning at ressursene nok en gang skal melkes ut av lærere. Han påpeker noe ved Stortingsmeldingen som må komme til å virke hemmende for skolene; det er ikke nevnt en eneste krone til utstyr eller kompetanseheving (Utdanning 2012/1: 14). For de som har vært inne og kikket på de foreslåtte læreplanene, er det ikke vanskelig å se at en skole som fra før har dårlig økonomi kommer til å slite. Vi har hatt den nye læreplanen siden 2006, og jeg tipper det er mange av de digitale målene bare i denne læreplanen, som aldri har blitt gjennomført. Hvordan kan man da få til å drifte en nettbasert skoleavis? Har skolen din symaskiner i fleng og et stort stofflager som gjør at elevene i valgfaget Produksjon for sal og scene kan gjennomføre alle målene med glans? Og hvordan skal elevene som skal lære seg entrepenørskap i faget Produksjon av varer og tjenester egentlig ha råd til å i det hele tatt starte? Likeens møter vi på samme problemer i de andre valgfagene Teknologi i praksis, Internasjonale kontakter, Design og redesign, Forskning i praksis og Fysisk aktivitet og helse. For hva gjør skolen når elevene som lager skoleavis bruker datamaskinene elevene i faget Internasjonale kontakter trenger for å ringe elevene de kommuniserer med i Ukraina over Skype? Når sløydsalen eller tegnesalen til en hver tid er opptatt, hva gjør elevene som skal designe eller teste ut teknologi da? Valgfagene er så nærme at vi kan ta og føle på dem. Det er veldig synd om de må frafalle på grunn av penger som aldri ble satt av og øremerket utstyr og kompetanseheving.

Elevene kommer ikke til å ha muligheten til å gjøre noe. Læreren derimot, kommer til å løpe rundt som en hodeløs kylling på let etter løsninger på dagens problem. For de kommer til å oppstå. Og hvem skal da stilles til ansvar? Læreren, som så mange ganger før har prøvd med brannslukking? Rektor, som ønsket å gi elevene flest mulig valgmuligheter? Kommunen eller rådmannen, som ikke ga nok penger til den enkelte skole? Eller skal man kanskje ta ekstra sats og bli litt forbanna på de som sitter på Stortinget? Jeg velger det siste. Når høsten kommer og jeg springer rundt som en hodeløs kylling og prøver å slukke branner i hver en krok, håper jeg inderlig også du blir litt forbanna på de som sitter på Stortinget. Vi burde blitt det da LK06 ble innført – la oss i alle fall gjøre det nå.

Det er tross alt våre barns fremtid det er snakk om her.

Kilder:

Utdanning nr 1/13.januar 2012

Rasisme + bygdenorge = sant?

Helgas store snakkis ser ut til å være Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus sin uttalelse i forbindelse med å motta prisen for Årets hit med låten «Møkkamann». Blokkhus og resten av bandet fikk utdelt prisen fra fjorårets vinnere, Madcon, hvor Blokkhus så klarer å si

Når jeg ser dere får sangen en ny betydning: «Mokkamann» […] (VG)

Blokkhus skjønte fort at spøken ikke falt i god jord, og unnskyldte eller forklarte seg med at de bare var et band fra bygda som ikke var vant med slike store tilstelninger (VG).

Sorry mac. Det har ingenting å si. Joda, jeg kjenner til mange fra bygda som kan oppføre seg rasistiske, men disse er også diskriminerende ovenfor overvektige personer, ser ned på kvinner og skal helst slenge med leppa til hva det måtte være, så lenge personen/-e ikke er lik dem selv. Er det en slik kar Blokkhus er, siden hans forklaring er at han er fra bygda?

VG skriver at Blokkhus og bandet er meget lei seg for uttalelsen. Det ser dere vel?

Yosef Wolde-Mariam slår oppgitt ut med armene etter Plumbos «Mokkamann»-spøk, sier bildeteksten fra VG-artikkelen. De ser ikke mye lei seg ut de andre gutta.

Forklaringen eller unnskyldningen din, Blokkhus, er for tynn. Nå må du gå og gjemme deg i mange år fremover. Rasisme er ikke kult eller okey på bygda heller.