Er fotballen til jentelaget rosa?

Jeg hater ordet «feminisme». Det er et av de mest negative ordene jeg kjenner til. Det er et ord som bringer med seg så mange fordommer at feministen blir antatt for å være en mannehatende kvinne som syr om egne klær og løper rundt i fargesprakende og rutete skjorter mens de roper med all sin overbevisning at de ikke hater menn.

Vi vokser opp med grammatikk og rettskriving på skolen. Vi lærer om synonymer og antonymer. Vi lærer at gode virkemidler i en tekst ofte kan være kontraster; noe som står i motsetning til noe annet. Hvis noe smaker godt, da vet vi at det ikke smaker vondt. Hvis det er vinter, vet vi at det ikke er sommer. Vi ser motsetninger og kontraster hvor enn vi befinner oss.

Å være feminin eller å være maskulin er noe som har blitt motsetninger. Hvorfor det er slik finnes det helt sikkert mange årsaker til; de er i dette øyemed ikke interessante.

Når du står utenfor premieren på 50 Shades of Grey og forteller at du ikke vil se filmen fordi du er leder av en feministgruppe og mener at filmen oppfordrer til voldtekt, hjelper det deg ikke at den største fanbasen denne bokserien har, er nettopp kvinner. Kvinnen, som er kjent for å være feminin. Ikke mannen, som er kjent for å være maskulin.

Jeg misliker sterkt kvotering av kjønn. Jeg misliker sterkt kvotering basert på etnisitet. Det at det er mangel på kvinner eller menn, asiatere eller afrikanere, bør og skal ikke ha noe verdens ting å si for hvem som får jobben. Det er den som er best kvalifisert og som passer best til jobben, som bør få jobben.

Ordet feminisme burde aldri ha eksistert. Fy, for et negativt ord det er.

Jeg liker å fjonge meg. Jeg er glad i å se bra ut. Samtidig har jeg akkurat bøtta nedpå en halv pose chips, og er godt i gang med Stratossjokoladen. Colaboksen gjør nok at jeg seinere må rape litt. Det går helt fint, for jeg er glad i den jeg er og jeg liker å være meg. Og det er her det viktige kommer inn: Jeg er en person. Jeg identifiserer meg ikke med ett spesifikt kjønn.

Nå har det seg slik at jeg også har forståelse for at menn og kvinner kan tenke ulikt. Jeg vet at jeg har innovertiss og bryster. Jeg vet at menn har utovertiss og brystkasse. Utover det forstår jeg ikke hvorfor samfunnet skal påpeke alle ulikhetene mellom oss.

I Afghanistan ble en kvinne torturert til døde av en mobb som mente hun hadde brent deler av en Koran. Det er det verste landet å være kvinne i. Jeg forstår at min problematikk med ordet feminisme er et i-landsproblem. Likevel blir det fort et globalt problem om vi skal fortsette i samme leia som nå.

Er ikke du en person, kanskje?

Hvis vi, i den vestlige verden, er de som skal lede veien til en velferdsstat, til et demokrati og til like muligheter, så er det for pokker meg DET vi må gjøre. Da nytter det lite å drive med motsetninger. Det er bare med på å forsterke det innbilte mannehatet og kontrasten mellom feminin og maskulin.

Ordet feminisme burde aldri ha eksistert. Jeg er ingen feminist, og fy skamme den som vil våge å kalle meg for det. Jeg er i mot slike kontraster i et samfunn som streber etter å være nøytralt og med like muligheter.

Denne uken var jeg heldig og fikk dra på kurs med Lær kidsa koding! (LKK). Foredragsholderne var dyktige. De var engasjerte, og de poengterte mange av de tankene jeg selv har hatt. De ga meg inspirasjon til å starte med programmering i eget klasserom.

Noen av dem snakket om hvordan de skulle få opp interessen for programmering hos jenter. Deretter ble vi fortalt at Elsa fra Frost ble brukt som programmeringsfigur nettopp for å tiltrekke jentene. Et par av foreleserne hadde spesifikt valgt ut bilder av jenter som satt foran datamaskinen, fremfor de bildene de garantert hadde av gutter.

Er fotballen til jentelaget rosa? Har man rosa ledninger man arbeider med på elektrofag, for å få flere jenter inn? Bruker man Barbie-dukker for å illustrere tyngdekraften når fysikklæreren på videregående skal få jentene med på laget?

Det gikk opp for meg at alle foredragsholderne var menn. Det hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt før jeg la merke til all praten om jenter og interesse for programmering.

Er ikke du en person, kanskje?

Ordet feminisme er et grusomt ord. Det er med på å skape forskjeller, og bidrar på ingen måte til å skape like muligheter. Emma Watson snakket om kjønnsroller for FN. Jenny Skavlan snakket om det å være guttejente. Det er ingen som er så gode forbilder for jenter, som jenter, var det noen som sa til meg under kurset hos LKK. Aha, ja. For meg er gode forbilder mennesker som evner å inspirere og motivere andre. Mennesker som våger å være seg selv. Mennesker som kjemper for det de tror på og mennesker som ikke gir opp før de har kjempet ferdig også for andre enn seg selv. Jeg bryr meg lite om hvilken vei tissen deres går. Watson og Skavlan er gode forbilder for noen. For andre blir de mannehatere. På samme måte som Thatcher var en kjerring for noen og en sabla dyktig leder for andre. Slik Solberg bryter med vanlige tradisjoner.

Marit Bjørgen fikk beskjed om at hun burde legge opp og tenke på familie og barn. Hva faen?

I Istanbul protesterte nylig en rekke menn mot et forvrengt kvinnesyn hvor mange mener det er lov til å voldta kvinner som kler seg i miniskjørt. Gutta stilte opp i lårkorte skjørt og gikk rundt om kring i Istanbuls gater.

Feminisme og feminist er fæle ord. Rettighetsforkjemper er så mye bedre. Det skaper en motsetning til de som ikke vil ha samme rettigheter, og tuller seg ikke inn på hvor vidt noe er feminint eller maskulint. Det sier at alle skal ha like rettigheter. Religion, hudfarge, kjønn og seksualitet har ingenting å si.

Jeg prøver ut programmering fordi jeg synes det er kult. Jeg hadde en Commodore 64 på loftet. Jeg ble med klassekamerater hjem bare fordi de hadde en datamaskin. Dag etter dag. Jeg var kjapt ute med å få meg mobiltelefon da de kom. Da læreren vår ville lære oss Touch-metoden i EDB-klassen på ungdomsskolen, skrev jeg allerede fortere enn alle i klassen – inklusiv læreren – til sammen. Jeg kan ikke denne metoden. Jeg lagde min egen. Det var ingen som var klare for å lære meg metoden da jeg for første gang tok i et tastatur.

Mobiltelefonen min har hele livet mitt. Den følger meg over alt hvor jeg er. Når femteklassingen spør om hjelp på Hangouts, kan vi sammen løse en matematikkoppgave på under fem minutter – selv om jeg er på butikken for å handle. I 2012 lærte jeg ungdomsskoleelever å skrive HTML 5. Året før lærte ungdomsskoleelevene meg å leke meg i Scratch.

Og det går ikke en eneste dag hvor jeg tenker at dette er karakteristisk for en mann, og slettes ikke for en kvinne.

Min Commodore 64 var helt lik på din. Jeg brukte også IRC. Napster. HTML-koden jeg bruker er den samme som du også kan bruke. Scratch er likt for både meg og deg. Stratosen som ligger halvspist på kjøkkenbordet er den samme som også du kan kjøpe i butikken. Og du bør tenke på å få barn i like stor grad som Bjørgen. Den stakkars kvinnen i Afghanistan som ble lynsjt og torturert til døde, har startet en liten revolusjon i landet. Kvinner tar til gatene. Og menn. Mennesker, altså.

Vi må slutte med å bruke ord som feminisme. Vi kjenner feminin som en motsetning til maskulin. Feministene påstår det handler om like rettigheter. Jeg forstår at historisk sett har denne kampen vært viktigere for kvinner å kjempe enn for menn. Det jeg ikke forstår, er hvorfor kvinnen velger å bruke et ord som skaper motsetninger og ikke likheter. Et antonym fremfor et synonym.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s