Hodeløse kyllinger i lærerkorridorene

Siden jeg jobber i skolen er jeg også engasjert i hva som rører seg i skolepolitikken om dagen, og uten å forkaste andre ting vil jeg påstå innføringen av de nye valgfagene er et brennhett tema.

Ungdomsskolen skal bli mer praktisk rettet (Kilde: utdanning.no)

– Det er egentlig overraskende at alle er så enige. Nå vet vi at sånn blir det, og at det vil ligge fast selv om nye partier skulle få regjerinsmakten, sier Anne Tingelstad Wøien (SP) til bladet Utdanning. Elisabeth Aspaker (H) er enig i at det er mye som trengs gjøres på ungdomstrinnet, men sier også at meldingen om ungdomstrinnet ikke inneholder nok virkemidler for å sikre en total fornyelse. Politikerne er i alle fall enige om en ting; ungdomsskolen må bli mer variert og praktisk for elevene (Utdanning 2012/1: 5).

Valgfag i ungdomsskolen høres for meg ut som en oppnåelig utopi – selv om det er en selvmotsigelse i seg selv – for elevene i dagens skole. Slik valgfagene blir innført høsten 2012, medfører det at faget Elevrådsarbeid forsvinner som eget fag, elevene må være en halvtime lengre på skolen i løpet av en uke og valgfagene «stjeler» litt tidsbruk fra de andre fagene (med unntak av norsk og matematikk). Alle elever som begynner i 8.klasse høsten 2012, velge et valgfag – men alle 8.klassinger i Norge får ikke de samme valgmulighetene. Det er nemlig slik at eleven har rett til opplæring i valgfag – ikke et bestemt valgfag. Det er skoleeier eller skolene som skal avgjøre hvilke valgfag de ulike skolene kan tilby, noe som også kan variere fra år til år. Minstekravet er to valgfag (Vedlegg 1: Høringsnotat valgfag §3.4). Sikrer det elevenes valgfrihet? Blir ungdomsskolen mer praktisk, mer lærerik og mer interessant, hvis eleven ikke får sitt førstevalg?

 

Utdanningsdirektoratet har høringene klare. Alle som vil kan sende inn sine uttalelser. Foreldre burde satt seg sammen med barna sine og forklart hva det som står i høringene betyr. Elevene bør bli hørt, stemmen deres må frem. Det er tross alt for elevene valgfagene blir innført.

Lærer Svein Jøsendal ved Søndre Land ungdomsskole i Oppland sier til bladet Utdanning at ressursene nok en gang skal melkes ut av lærere. Han påpeker noe ved Stortingsmeldingen som må komme til å virke hemmende for skolene; det er ikke nevnt en eneste krone til utstyr eller kompetanseheving (Utdanning 2012/1: 14). For de som har vært inne og kikket på de foreslåtte læreplanene, er det ikke vanskelig å se at en skole som fra før har dårlig økonomi kommer til å slite. Vi har hatt den nye læreplanen siden 2006, og jeg tipper det er mange av de digitale målene bare i denne læreplanen, som aldri har blitt gjennomført. Hvordan kan man da få til å drifte en nettbasert skoleavis? Har skolen din symaskiner i fleng og et stort stofflager som gjør at elevene i valgfaget Produksjon for sal og scene kan gjennomføre alle målene med glans? Og hvordan skal elevene som skal lære seg entrepenørskap i faget Produksjon av varer og tjenester egentlig ha råd til å i det hele tatt starte? Likeens møter vi på samme problemer i de andre valgfagene Teknologi i praksis, Internasjonale kontakter, Design og redesign, Forskning i praksis og Fysisk aktivitet og helse. For hva gjør skolen når elevene som lager skoleavis bruker datamaskinene elevene i faget Internasjonale kontakter trenger for å ringe elevene de kommuniserer med i Ukraina over Skype? Når sløydsalen eller tegnesalen til en hver tid er opptatt, hva gjør elevene som skal designe eller teste ut teknologi da? Valgfagene er så nærme at vi kan ta og føle på dem. Det er veldig synd om de må frafalle på grunn av penger som aldri ble satt av og øremerket utstyr og kompetanseheving.

Elevene kommer ikke til å ha muligheten til å gjøre noe. Læreren derimot, kommer til å løpe rundt som en hodeløs kylling på let etter løsninger på dagens problem. For de kommer til å oppstå. Og hvem skal da stilles til ansvar? Læreren, som så mange ganger før har prøvd med brannslukking? Rektor, som ønsket å gi elevene flest mulig valgmuligheter? Kommunen eller rådmannen, som ikke ga nok penger til den enkelte skole? Eller skal man kanskje ta ekstra sats og bli litt forbanna på de som sitter på Stortinget? Jeg velger det siste. Når høsten kommer og jeg springer rundt som en hodeløs kylling og prøver å slukke branner i hver en krok, håper jeg inderlig også du blir litt forbanna på de som sitter på Stortinget. Vi burde blitt det da LK06 ble innført – la oss i alle fall gjøre det nå.

Det er tross alt våre barns fremtid det er snakk om her.

Kilder:

Utdanning nr 1/13.januar 2012

Reklamer

Instrumentgjenkjenning i klasserommet

På mandag skal jeg undervise i musikk, og er akkurat ferdig med mitt opplegg for denne timen. Vi skal ha en liten konkurranse, og jeg tenkte å dele opplegget med dere.

Jeg skal dele klassen inn i seks grupper, der alle får hver sin portemoni som jeg har brettet til dem.

Oppi disse portemoniene ligger 16 ord, alle navn på forskjellige instrument:

Alle gruppene har akkurat samme ordene. Ordene har jeg kuttet med skjærer, før jeg har lagt dem i lamineringslommer (A4) og deretter kuttet de ferdige laminerte ordene opp med skjæreren. Jeg har også laminert bilder av disse 16 instrumentene i A4-format, som jeg skal henge opp på tavlen i en tilfeldig rekkefølge:

Jeg skal selvsagt skrive et tall eller a b c osv. ovenfor instrumentene, siden elevene skal arbeide sammen i grupper om å finne rett ord til rett bilde. Når alle gruppene har gjort dette, skal jeg spille av lydfiler fra Musikkisum sine fine sider. De har instrumenteksempler som elevene kan bruke for egen øving, og læreren kan bruke som en ressurs i klassen.

Elevene skal så sette riktig lyd til riktig ord og bilde. Elevene kan enten komme en og en for å høre klippet via headset, eller man kan spille av klippene felles i klasserommet etter at ord er plassert til riktig bilde.

Si fra hvis du prøver det samme, da – eller har lyst å bestille!