En Cartoon Network-generasjon?

Det er noe jeg har tenkt litt på når jeg nå har vært rundt om kring i praksis, vært ute i jobb på forskjellige skoler og ikke minst snakket med en hel del barn utenom både praksis og jobb, og det er hvor vidt engelskspråklig TV dubbet til norsk har noe innvirkning på barn. Grunnen er såre enkel; «alle» vet hvilke program som går på Disney Channel og Cartoon Network, mens MacGyver, Home and Away og Venner for livet virker ukjent for de fleste.

Jeg tenker som så: Hvis barn ser mye på TV, og mye av det de ser på TV er tegnefilmer og såpeopera for barn dubbet fra et språk til morsmålet, må det vel få et eller annet utfall for fremmedspråket disse barna skal lære? Selv er jeg vokst opp kun med NRK, TV2 og TVNorge, og kan ikke huske å ha sett mange TV-program dubbet fra engelsk til norsk – og når det skjedde husker jeg det var så kjedelig fordi leppene til menneskene gjorde noe annet enn hva lyden skulle tilsi.

I en artikkel publisert for Aftenposten i 2006 (oppdatert 2011) sier assisterende rektor ved Oslo katedralskole Edvin Sveia (nå er assisterende rektor Vibeke Larsen Kjesbu, i følge Oslo katedralskoles hjemmesider) at han aldri før har sensurert et dårligere sett eksamensbesvarelser:

[…] Svært mange evner ikke å bøye verb riktig. Omskrivning med «to do» er for mange ukjent. Forskjellen mellom adverb og adjektiv har nok de fleste hoppet spenstig over. Rettskrivningen er en katastrofe. Dette er elever som har hatt engelskundervisning i 9-10 år […] (Edvin Svela til Aftenposten, hvor også bildet er hentet fra)

Samtidig sier lektoren med hovedfag i engelsk litteratur at elevene er muntlig veldig sterke. Da burde kanskje ikke dubbet TV ha noe å si?

I følge Trude Hoel, universitetslektor ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning – Lesesenteret – ved Universitetet i Stavanger har dubbing noe å si på språkinnlæringen:

[…] For det fyrste meiner eg at dubbing tar bort ein viktig mulegheit til språklæring. Viljen til å forstå kva som blir sagt i engelske filmar, er ei viktig drivkraft til å læra seg engelsk. Det å høyra engelsk gjer også tilhøyrarane vane med engelsk uttale. Bruk av dubbing har lenge fått skulda for at engelskkunnskapane er dårlegare i mange andre land enn i dei skandinaviske landa, og auka dubbing kan derfor koma til å verka inn på engelskkunnskapane til norske barn òg. For det andre trur eg teksting av filmar og tv-seriar, som ungane er interesserte i, kan ha ein lesestimulerande effekt. Me skal ikkje undervudera den driven som ligg i lysta til å forstå kva som blir sagt, og viss du ikkje kjenner språket, må du lesa teksten. […] (Trude Hoel for Pirion, ukjent dato. Bildet er hentet fra Lesesenteret sine sider over ansatte.)

Statistisk sentralbyrå har sett på sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og karakterene barna får, og har komt frem til følgende resultat: Desto høyere utdannede foreldre, desto bedre karakter i engelsk:

Nedenfor ser du tabellen over gjennomsnittlige standpunktskarakterer etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå fra 2011:

og videre for gjennomsnittlige eksamenskarakterer rangert etter samme kriterier:

Kanskje dubbing da ikke trenger å ha noen innvirkning, så lenge man har høyt utdannede foreldre? Er man liksom «sikret» karakteren 4 eller høyere dersom foreldrene har tatt høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå? Eller blir det kanskje litt for enkelt?

Studier har lenge vist at Norge ikke akkurat er best på å drive skole og å utdanne barn. Det er blitt allmenviten. Finland har lenge ligget i teten i PISA-undersøkelsene – selv om også de måtte se seg slått i 2009 i lesing og matematikk (av Sør-Korea). Nå skal en ny undersøkelse gjennomføres, og den er godt i gang allerede: EF Språkkurs startet i 2011 en undersøkelse som skal måle og sammenligne engelskkunnskapene til tusenvis av barn, i følge Nettavisen. Ingen norske skoler ligger på topp 10:

Derimot er resultatene litt annerledes for listen over de ti beste landene:

I følge EF Global English Challenge får elevene en lyttetest, en test i vokabulær og grammatikk, samt en test i lesing.

Det blir jo spennende å se da, hvor Norge havner til slutt. Først da kan jeg kanskje komme nærmere et endelig svar på spørsmålet mitt om dubbing har noe innvirkning på barns språklæring – om jeg gjør det i det hele.

Noen som har lyst å forske? Masterspirer der ute?

Advertisements

Instrumentgjenkjenning i klasserommet

På mandag skal jeg undervise i musikk, og er akkurat ferdig med mitt opplegg for denne timen. Vi skal ha en liten konkurranse, og jeg tenkte å dele opplegget med dere.

Jeg skal dele klassen inn i seks grupper, der alle får hver sin portemoni som jeg har brettet til dem.

Oppi disse portemoniene ligger 16 ord, alle navn på forskjellige instrument:

Alle gruppene har akkurat samme ordene. Ordene har jeg kuttet med skjærer, før jeg har lagt dem i lamineringslommer (A4) og deretter kuttet de ferdige laminerte ordene opp med skjæreren. Jeg har også laminert bilder av disse 16 instrumentene i A4-format, som jeg skal henge opp på tavlen i en tilfeldig rekkefølge:

Jeg skal selvsagt skrive et tall eller a b c osv. ovenfor instrumentene, siden elevene skal arbeide sammen i grupper om å finne rett ord til rett bilde. Når alle gruppene har gjort dette, skal jeg spille av lydfiler fra Musikkisum sine fine sider. De har instrumenteksempler som elevene kan bruke for egen øving, og læreren kan bruke som en ressurs i klassen.

Elevene skal så sette riktig lyd til riktig ord og bilde. Elevene kan enten komme en og en for å høre klippet via headset, eller man kan spille av klippene felles i klasserommet etter at ord er plassert til riktig bilde.

Si fra hvis du prøver det samme, da – eller har lyst å bestille!