– Jeg jobber med dinosaurer!

Jeg kom over en artikkel publisert av NRK.no her om dagen, om mangelen på lærere i 2020. Den sier at skolen kan mangle hele 20.000 lærere i 2020 (bildet er hentet fra samme artikkel).

Da mitt kull begynte på lærerskolen i 2006, ble vi fortalt at vi nesten var garantert jobb når vi var ferdig utdannet, fordi det var så mange lærere som kom til å gå av med pensjon. Jeg skal ikke klage, jeg har jobbet som lærer ved siden av studiene siden 2008 og også nå når jeg er ferdig utdannet. Jeg kan ikke svare for de som startet samtidig som meg eller de som ble ferdig utdannet våren 2011, men skal vi tro artikkelen fra NRK.no, kan vi tolke det som nærmest jobbgaranti for de som velger å starte på en lærerutdanning høsten 2012 eller senere (Les også: “Vi lærer ikke for skolen, men for livet” – om lærere, intelligens og lønn).

Tallene er ikke noe mindre dystre ser vi på statistikken over aldersgruppene i læreryrket (Statistisk Sentralbyrå):

  • Totalt: I grunnskolen: 53.206 lærere i 1993, 65.376 lærere i 2003.
  • Totalt: I videregående: 29.054 lærere i 1993, 26.618 lærere i 2003.
  • Totalt: I høgskolen: 6.665 lærere i 1993, 6.313 lærere i 2003.
  • Totalt: På universitet og vitenskapelige høgskoler: 5.821 lærere i 1993, 9.553 lærere i 2003.
  • I grunnskolen: 12.050 lærere i aldersgruppen 50-59 år i 1993. I 2003 har tallet økt til 20.442 lærere.
  • I videregående: 6.091 lærere i aldersgruppen 50-59 år i 1993. I 2003 har tallet økt til 10.749 lærere.
  • I høgskolen: 1.236 lærere i samme aldersgruppe i 1993. I 2003 har tallet økt til 2.444 lærere.
  • Universitet: 1.325 lærere i aldersgruppen 50 – 59 år i 1993. I 2003 har tallet økt til 2.225 lærere.
  • Totalt var det 40,1% lærere over 50 år i grunnskolen i 2003. I 1993 var tallet på 28,9%.
  • I den videregående skolen har antall lærere over 50 år økt fra 29,6% til 52,4% i samme tidsperiode.
  • Ved høgskolene har prosentandelen gått fra 30,3% til 51,7% for lærere over 50 år i samme tidsperiode.
  • Universitetene har ikke fått den store endringen; prosentandelen har gått fra 34,1% til 36,9% i samme tidsperiode.
  • I grunnskolen arbeidet det 4.664 lærere under 29 år i 1993. Tallet har økt noe i 2003, til 6.431 lærere.
  • I den videregående skolen har antall lærere under 29 år sunket fra 1993 til 2003: fra 2.096 lærere i 1993 til 909 lærere i 2003. Det samme gjelder høgskoler, der tallet har gått fra 239 til 172. Universitetene har derimot fått flere unge lærere på banen; i 1993 arbeidet det 778 lærere under 29 år ved universitetene mens det i 2003 var hele 1.975 lærere i samme aldersgruppe.

For å unngå lærermangel bør tallene for grunnskole og videregående være litt mer like på tallene vi ser ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene: Der man får en økning i den ene enden av skalaen, må man også øke den andre enden av skalaen for å få en noenlunde likevekt. Når grunnskolen får 8.392 «nye» lærere i aldersgruppen 50 til 59 år i løpet av en tiårsperiode, og samtidig bare får inn 1.611 lærere under 29 år i samme periode, sier det seg selv at den ene enden veier mer enn den andre. Slik er det jo også for videregående og høgskoler.

Lærerne ser ut til å altså bare bli eldre og eldre. Andelen nye, unge lærere vokser ikke i takt med de som nærmer seg pensjonsalder.

Hva kan gjøres?

Advertisements

3 thoughts on “– Jeg jobber med dinosaurer!

  1. Tilbaketråkk: Utdanningsforbundet og KS blir ikke enige om ny arbeidstidsavtale | serathi

  2. Tilbaketråkk: serathi

  3. Tilbaketråkk: Undervisningen i klasserommet er bare en brøkdel av jobben | serathi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s